Kan mangle bilder og linker pga serverkrasj. Kontakt meg om dere lurer på noe.
På grunn av min interesse for teknologi, data og spesielt “de gamle dagene” så har jeg selvfølgelig sett Takedown. En hackerfilm som kom for 11 år siden. Jeg kan ærlig talt ikke huske om jeg hadde lagt merke til navnet Kevin Mitnick før den tid, eller om jeg la merke til navnet når jeg så filmen. Det jeg definitivt vet er at jeg iallefall visste hvem det var når jeg så motsvaret til Takedown, nemlig Freedom Downtime, en dokumentar laget av Emmanuel Goldstein, grunnleggeren av bladet 2600. Dokumentaren hadde som formål å gi et rett bilde av Mitnick og hva som var galt med Takedown og rettsaken imot Mitnick.
Jeg har derfor vært relativt oppdatert på hva som har skjedd med Mitnick, og når jeg leste at biografien hans kom ut så forhåndsbestilte jeg den (fra amazon selvfølgelig). Boka kom en dag eller to før offisiell slippdato? Og jeg har kost meg med den nå i noen dager.
Vi starter med å følge Kevin Mitnick fra hans tidlige år når han oppdaget trylling og helt til hva han driver med idag. Boka er på 400 sider, av og til virker den litt treg, men jeg vet ikke hvor jeg ville klippet noe.
Om vi regner Kevin Mitnick sin side av saken som den mest riktige av alle som er kommet ut så kan jeg med en gang si at Takedown er 90% oppspinn, noe som i grunn ikke plager meg, det som plager meg med den biten er at det er lov å lage en sånn film (uten fiktivt navn egnang) uten konkret godkjenning fra Mitnick. På samme måte som John Markoff skrev artikler om Mitnick og ifølge Mitnick sier “om du ikke hjelper meg med artikkelen så antar jeg at alt jeg hører om deg er sant, samme hvem det kommer fra”. Om du skriver ting som er feil med viten og vilje så burde det få konsekvenser.
Mye på grunn av Takedown og John Markoff sin artikler så blir dermed Mitnick forhåndsdømt som en terrorist som kan plystre avgårde atombomber via telefonen. Jeg føler med Mitnick som måtte sitte på isolat, ikke fikk bruke telefon og data på noen år. Og ikke fikk mulighet til å diskutere kausjon og slikt.
Her har tydeligvis staten gått alt for langt, men ut i fra alt han har gjort så synes jeg ikke fengselsstraffen eller boten er så mye så noe på. Mitnick sier han aldri ødela noe eller brukte informasjonen til å svindle til seg penger, men faktum er jo at om man bryter seg inn i et firma så er det en god del utgifter til å sjekke systemene, sette opp ting på nytt osv.
Jeg er også nesten mistenksom på alle navnene og bedriftene som er oppgitt i boka, jeg skulle gjerne visst om Mitnick har snakket med disse for å høre om det er greit å bruke navnene, om hullene er tettet osv. Har han ikke gjort det (noe det av og til i forhold til skrivingen føles som han ikke har gjort) så virker det utrolig arrogant.
Men alt i alt, har du interesse av hacking, social-engineeering, gamle røverhistorier fra dataen begynnelse så er dette en meget interessant bok å lese.
Ghist In The Wires finnes blant annet her